Å bite ordene i seg

Kjære venner, lesere, menigmenn, plebeiere. Og andre, selv om jeg tror jeg har dekt de fleste av dere nå.

Som alle andre mediokre bloggere er jeg ikke så god på å holde bloggen oppdatert. Jeg har innsett at min faste portefølje Regjeringsmote (#1/#2) ikke er noe som direkte fenger dere, og jeg har ikke jobbet så hardt for å finne andre tema å skrive om.

Jeg har derimot lenge syntes at folk tidvis formulerer seg som idioter, måtte det være at de "spør spørsmål", "bretter opp armene" eller bedriver forholdisme som om det var den nye folkesporten. Det er én ting. En annen er rare uttrykk og vendinger folk bruker for å gjøre dagligdagse samtaler så vel som trykte eller skrevne ord akkurat så spreke at folk gidder å høre på deg eller lese de. Jeg gjør det jo selv, men jeg er tydeligvis ikke så flink i og med at ingen liker Regjeringsmote. Nok om Regjeringsmote nå.

Mange uttrykk har forandret mening etter at tidens tann har revet og slitt i de, som for eksempel det danske uttrykket "ulver i mosen (myren)". Ulver på myra høres forjævlig fryktinngytende ut, spesielt etter å ha sett The Grey, men ugler på en fuckings myr høres lite truende ut. At det befinner seg ugler på mosebakke høres mest absurd og gøy ut, i og med at ugler, som folk flest, bor i trær. Derfor synes jeg kanskje akkurat dét uttrykket heller kan bety at det kommer til å skje noe halvveis absurd framfor at det er fare i ferde.

Ulver på myra: Skummelt. Ugler i mosen: Helt LOL!

Det er ikke alle uttrykk som har lidd noen nød som følger av oversettelse fra andre språk. Likevel er det ett som er spesielt merkelig, mest på grunn av logisk brist. Det kan brukes på forskjellige måter avhengig av situasjonen det skal beskrive, derfor følger et eksempel:

80-tallet ringte. De ville ha tilbake skulderputene og den overdrevent høye selvtilliten sin.

Godt nok eksempel? Hva med et til?

2003 ringte. De ville ha tilbake jentene som fortsatt suger rånegutter i Granåsen for et kontantkort og en pose lakrissnører. 

Dette er så klart et humoristisk uttrykk, og humor har som kjent ingen grenser. INGEN. Jeg synes likevel det er teit og veldig tidlig 2000-tallet å si. Så du hva jeg gjorde der? Jeg snudde på det. Jeg kunne så klart ha sagt "tidlig 2000 ringte, de ville ha tilbake de teite uttrykket som for lengst har spilt logistisk fallitt". Heldigvis har jeg derimot innsett at det er mye bedre å formulere seg slik som førstnevnte om ting som er avleggs og passé enn at et tiår har ringt deg. Hvorfor, lurer du?

Et tiår har ringt deg. Et tiår. Har ringt. Deg. Hvor i alle dager er logikken? Hvorfor skal et tiår ringe noen som helst? Og hvorfor i helvete skal de ha ringt deg, du som forfattet humoruttrykket til en gitt situasjon til å begynne med, som har som hensikt å gjøre et poeng av noen andre? 80-tallet ville aldri ringt meg og sagt noe som helst om at folk bruker skulderputer, på grunn av at 1) 80-tallet er en abstrakt betegnelse på et gitt tiår, og ingen årstall eller desennium kan å bruke telefonen, 2) de ville aldri ringt meg. Jeg er ikke et talerør for åttitallet. Det er ikke jeg som har ansvaret for at åttitallet vil at skulderputer skal forbli i den epoken. 80-tallet kunne ringt de som eventuelt bruker det. Jeg kan ingenting om mote (joda, men mest regjeringsmote) og 80-tallet har derfor ingen direktelinje til meg. Jeg er ikke president av 80-tallet. Hehe. Hehehe. Og 3) jeg tror ikke folk bruker skulderputer, faktisk.

Jeg håper dere ser logikken i at disse stream of conciousness-avsnittene rundt dette emnet handler om at dette humorbegrepet ikke har noen logikk. Jeg er glad jeg aldri skal skrive akkurat den setningen igjen. Jeg håper også noen av dere deler min milde frustrasjon. Dersom noe skulle være uklart er det bare å ta diskusjonen videre på nach. Eller i kommentarfeltet.

PS: Som belønning for at dere har lest hele denne usammenhengengende bloggposten skal dere få et bilde av meg (etter research har jeg lært at bilder av bloggere gir mange klikk, nemlig). Brød og fuckings sirkus:

Her drikker jeg øl og er søppel. 

Tudelu, søte små!