Å bite ordene i seg

Kjære venner, lesere, menigmenn, plebeiere. Og andre, selv om jeg tror jeg har dekt de fleste av dere nå.

Som alle andre mediokre bloggere er jeg ikke så god på å holde bloggen oppdatert. Jeg har innsett at min faste portefølje Regjeringsmote (#1/#2) ikke er noe som direkte fenger dere, og jeg har ikke jobbet så hardt for å finne andre tema å skrive om.

Jeg har derimot lenge syntes at folk tidvis formulerer seg som idioter, måtte det være at de "spør spørsmål", "bretter opp armene" eller bedriver forholdisme som om det var den nye folkesporten. Det er én ting. En annen er rare uttrykk og vendinger folk bruker for å gjøre dagligdagse samtaler så vel som trykte eller skrevne ord akkurat så spreke at folk gidder å høre på deg eller lese de. Jeg gjør det jo selv, men jeg er tydeligvis ikke så flink i og med at ingen liker Regjeringsmote. Nok om Regjeringsmote nå.

Mange uttrykk har forandret mening etter at tidens tann har revet og slitt i de, som for eksempel det danske uttrykket "ulver i mosen (myren)". Ulver på myra høres forjævlig fryktinngytende ut, spesielt etter å ha sett The Grey, men ugler på en fuckings myr høres lite truende ut. At det befinner seg ugler på mosebakke høres mest absurd og gøy ut, i og med at ugler, som folk flest, bor i trær. Derfor synes jeg kanskje akkurat dét uttrykket heller kan bety at det kommer til å skje noe halvveis absurd framfor at det er fare i ferde.

Ulver på myra: Skummelt. Ugler i mosen: Helt LOL!

Det er ikke alle uttrykk som har lidd noen nød som følger av oversettelse fra andre språk. Likevel er det ett som er spesielt merkelig, mest på grunn av logisk brist. Det kan brukes på forskjellige måter avhengig av situasjonen det skal beskrive, derfor følger et eksempel:

80-tallet ringte. De ville ha tilbake skulderputene og den overdrevent høye selvtilliten sin.

Godt nok eksempel? Hva med et til?

2003 ringte. De ville ha tilbake jentene som fortsatt suger rånegutter i Granåsen for et kontantkort og en pose lakrissnører. 

Dette er så klart et humoristisk uttrykk, og humor har som kjent ingen grenser. INGEN. Jeg synes likevel det er teit og veldig tidlig 2000-tallet å si. Så du hva jeg gjorde der? Jeg snudde på det. Jeg kunne så klart ha sagt "tidlig 2000 ringte, de ville ha tilbake de teite uttrykket som for lengst har spilt logistisk fallitt". Heldigvis har jeg derimot innsett at det er mye bedre å formulere seg slik som førstnevnte om ting som er avleggs og passé enn at et tiår har ringt deg. Hvorfor, lurer du?

Et tiår har ringt deg. Et tiår. Har ringt. Deg. Hvor i alle dager er logikken? Hvorfor skal et tiår ringe noen som helst? Og hvorfor i helvete skal de ha ringt deg, du som forfattet humoruttrykket til en gitt situasjon til å begynne med, som har som hensikt å gjøre et poeng av noen andre? 80-tallet ville aldri ringt meg og sagt noe som helst om at folk bruker skulderputer, på grunn av at 1) 80-tallet er en abstrakt betegnelse på et gitt tiår, og ingen årstall eller desennium kan å bruke telefonen, 2) de ville aldri ringt meg. Jeg er ikke et talerør for åttitallet. Det er ikke jeg som har ansvaret for at åttitallet vil at skulderputer skal forbli i den epoken. 80-tallet kunne ringt de som eventuelt bruker det. Jeg kan ingenting om mote (joda, men mest regjeringsmote) og 80-tallet har derfor ingen direktelinje til meg. Jeg er ikke president av 80-tallet. Hehe. Hehehe. Og 3) jeg tror ikke folk bruker skulderputer, faktisk.

Jeg håper dere ser logikken i at disse stream of conciousness-avsnittene rundt dette emnet handler om at dette humorbegrepet ikke har noen logikk. Jeg er glad jeg aldri skal skrive akkurat den setningen igjen. Jeg håper også noen av dere deler min milde frustrasjon. Dersom noe skulle være uklart er det bare å ta diskusjonen videre på nach. Eller i kommentarfeltet.

PS: Som belønning for at dere har lest hele denne usammenhengengende bloggposten skal dere få et bilde av meg (etter research har jeg lært at bilder av bloggere gir mange klikk, nemlig). Brød og fuckings sirkus:

Her drikker jeg øl og er søppel. 

Tudelu, søte små!

Tur-retur Oslo

Hei, småborgere og annet pakk!

Som den verdensvante personen jeg er har jeg tilbragt flerfoldige dager i heroinhovedstaden Oslo, av den mest tilbakestående allmue referert til som Tigerstaden, aka Tiggerstaden, aka Norges stinkende abscess. En kjempeflott by, med andre ord!

Jeg har vært i Oslo av følgende årsaker:

- Tweetupen og musikkarrangementet Øyafestivalen. 
- Å møte folk jeg liker ansiktene til.
- Å generelt leve livets glade jet set-dager. 

Ja, du kan rett og slett kalle meg en livsnyter! Jeg har også brukket armen. Det er livsnyting av hardeste sort. Bildebevis:

Det skal sies at jeg vet akkurat hvordan jeg tok for meg (hei, mamma. Ikke vær redd for meg).

Jeg har ikke så mye å si om Øya annet enn at de hadde mange helt ok band, pessdyr øl, for mange folk på et litt for lite område og mange folk man kjenner. Motivasjonen til å se band var lav, og jeg vet ikke om det var min feil eller mange idiotiske publikummere som gjorde det. Refused var best, da. Det skal jeg nevne. Som jeg har nevnt før er Øya også et godt empirisk bevis på at nordmenn ikke kan å klappe i takt. Her er et tilfeldig utvalg bilder:

Dette er utsikten fra festivalområdet dersom man velger å vende blikket litt opp.

Dette er Vegard. Han liker å drikke øl og spise potetgull, derfor drikker han øl og spiser potetgull her. Også har han på seg en sykt moteriktig hatt av merket Gule Sider, en spinoff av Moods of Norway, tror jeg. 

Dette er meg tidlig en morgen. Jeg gråter slitne, salte tårer av øl. 

Dette er en konsert med Lars Vaular, eller Laser Vaular, som jeg skal begynne å kalle han fra og med nå.

I dag skal jeg dra hjem til Trondheim, og som den pengeløse traveren jeg er faller transportvalget tur-retur på buss. Selve turen tar mange herrens timer, og det kan være både langtekkelig og kjedelig. Her kommer derfor en liste over ting man kan gjøre på buss:

SPIS GOURMETMAT
Det er viktig med næring om man skal komme seg gjennom en utmattende busstur.

SE PÅ TV-SERIER MAN EGENTLIG IKKE LIKER FOR Å VITE HVA MAN ER MOTSTANDER AV
Dette er tidkrevende, og anbefales ikke (jeg bruker ikke å gjøre det).

TEGN ET SELVPORTRETT
Nest etter scientologitester er dette den beste måten å bli kjent med seg selv på.

SKRIV ET DIKT
Poesi er det som skiller mennesker fra dyrene.

SOV
Dette er det beste alternativet, spesielt om man tar nattbuss som meg. Det er imidlertid ikke alltid så lett i de ekstremt komfortable stressless-stolene Lavprisekspressen byr på.

SURFE PÅ INTERNETT
På Internett finner man mange artige sider, blant annet er sider med katter som gjør ting man ikke forventer veldig populært. Internett har også pornografi, men det er en annen sak (og gjør seg ikke på buss, ditt svin).

Internett

LUKT PÅ FOLK OG GJETT HVA DE HAR HATT TIL MIDDAG
Folk lukter, spesielt når de tar buss. Mitt beste tips for å holde uflatterende kroppslukt på avstand er å late som om det lukter kylling. Det virker med alle ekle odører, bare prøv det neste gang du går forbi han bælfeite svettkuken i litt for liten Ed Hardy-singlett.

Hva liker du best å gjøre når du tar buss? Og forresten, hva har du på deg?

Kyss og klem fra Marius!

Regjeringsmote vol. 2

Hei på deg, kjære leser, ditt unikum av et menneske! Sannelig gemt av deg å stikke innom for å lese andre del i bloggens føljetong: Regjeringsmote!

For de som ikke har fått det med seg tar denne faste spalten for seg to særs populære tema: Mote og politikk. I'm a man of my words, som jeg bruker å si, og derfor er det miljøvernminister og SV-politiker Bård Vegar Solhjell som skal under min aldri så moteriktige lupe i dagens spalte.

BÅRD VEGAR SOLHJELL
Man hører ofte at politikere er på dypt vann, at de digger å svelge kameler eller at de er på bærtur. Solhjell er tydeligvis ute og fisker av og til, og på dette bildet viser han fram størrelsen på siste fangst (jeg nekter å tro at det er sin egen penisstørrelse han henviser til her, da hadde jeg anklaget han for å være en skrytepave, eller en skrytemiljøverniminster, da).

"Så stor er selvtillitten min etter at jeg fanget en like stor fisk!"

Jeg har litt lyst til å døpe han om til Bår Vegar Solhjel i og med at han allerede mangler en d i "Vegard". Hvorfor skal ikke resten av navnet lide samme skjebne? Som jeg lærte under MOT-timene på videregående: Navnet skjemmer ingen, til og med folk som heter Vegar. Og neigu er ikke dette en navnespalte, men en motespalte!

Det kan virke som om miljøvernministeren synes han har en litt for kort overkropp, for her prøver han å få magen til å virke høyere ved hjelp av en stripete, streit skjorte. Så streit at jeg vil kalle den kjedelig. Dritkjedelig. Han spiller klesgamet (for dette er et spill, spiller du ikke spillet?) safe ved valg av dressjakke, men ermene er, som i statsministerens tilfelle, for korte.

Jeg begynner å mistenke at Stoltenberg II har begått budsjettkutt hva plagg internt i regjeringen angår for å ha mer penger til å holde romfolket i landet slik at ingen merker at det ikke skjer noe på Mongstad, noe som følgelig går ut over dressjakkeermer og deres lengde. Dette er dog ei en plass for konspirasjonsteorier, så jeg oppfordrer alle til å ta chemtrail- og Nyhetsspeilet-debatter i kommentarfeltet. Det kan bli en sprek diskusjon!

For å veie opp for den dritkjedelige skjorta viser Solhjell at også SV-politikere kan ha et begrep om tid på et kaksete vis, bare se på den klokka, liksom. Storkar! Er det en penisforlenger (eller kanskje en fiskeforlenger, hehe)? Det er viktig å bry seg om tiden, og alle vet vi at sølv er mye tryggere enn gull når det kommer til smykker, ornamenter og klokker. Passer til alt, det. Og det viser at Solhjell, som politikere flest, bryr seg om tiden. På bildet ovenfor kan man til og med se at han ikke har tid til å passe på skikkelige planter, engang. Derfor har han en kaktus, planteverdenens svar på noe jeg ikke finner en god sammenligning på. Men Solhjell, du kan bedre! Bare se her:

Olala (Borten Moe, politisk ordspill der), ikke ligg for mye med meg med blikket a, Solhjell!

WOA-WOA-WOA-WOA (jeg vet ikke hvordan onomatopoetikonet til en alarm skrives) - HUNK-ALARM! Se her, da! Solhjell kaster brillene, får på seg finstasen og anlegger et moteriktig skjegg som skjuler et merkelig kjeve- og hakeparti som ellers får han til å se ut som en slags gnager. En hvit skjorte og en klassisk dress toppes med et nokså besnærende slips, og her vil jeg gå så langt som å si "noen av oss har snakket sammen" (ta den referansen, a!), for her virker det som om Solhjell har mottatt motetips fra selveste Stoltenberg! Rombe er in folkens, tro meg (les forrige innlegg om du ikke forstår).

De lyseblå stripene i slipset matcher Solhjells uskyldsblå, og han holder henda nonchalant i lomma for å vise at han ikke er en streber. Solhjell viser at alle kan hvis man vil, og man trenger ikke være et glansbilde for å framstå som en kjekkas.

Han får et motepluss for fint slips, artig og kaksete klokke og en ellers stilren framtoning.
Han får et moteminus for (tidigere) stygge briller og for korte dressjakkeermer.

Et tips til Solhjell i tiden framover er å ta godt vare på skjegget og fortsette med linser. Det er ikke kun klærne som gjør mannen, men også accessories, som vi fashionistaer så fint kaller det.

Da vil jeg takke for meg inntil videre, og ønske deg velkommen til neste spalte i føljetongen Regjeringsmote. Neste gang er det ingen ringere enn Liv Signe Navarsete som står for tur!

Hva synes du om spalten Regjeringsmote? Er det for kjedelig? Har jeg ikke nok grunnlag til å mene noe om mote? Byr jeg for lite på meg selv? Ta deg en runde i kommentarfeltet og si hva du mener om meg, bloggen, politikk eller hva du måtte ønske!

Ha en ekstremt hyggelig helg og ikke drikk for mye! Jovial hilsen fra meg, din venn, Marius!